Innovasjon og endring= Vilje * Evne * Kunnskap

16.01.2021

Ledelsen er organisasjonens største brems for utvikling!

Du som leder bærer nøkkelen til bedriftens økte konkurransekraft! Det du fokuserer på styrkes, og det du ikke forstår, har kunnskap om, eller ikke utvikler systematiske læring av, gjør at dere mister og misbruker muligheter for vekst og bærekraftig utvikling. 

Ledelsens vilje til å kople forretningsstrategi mot samfunnets store utfordringer, utvikle systematiske og koblede læringssløyfer i organisasjonen og på tvers av samfunnet, i samspill med nye teknologier, maksimerer humankapitalen, og gir overlevelse gjennom innovasjon. Innovasjon krever samarbeid, og rask kapasitetsbygging gjennom deling av kritiske ressurser.


Tidligere har oppgaver som er større enn hva vi kan håndtere alene eller som krever en annen kompetanse enn vi har selv, blitt løst gjennom organisasjoner eller markeder. Markeder er fleksible, men har høye transaksjonskostnader.

I markedene møtes kjøpere og selgere der de må forhandle om pris og leveransevilkår hver eneste gang. Organisasjoner og bedrifter har lavere transaksjonskostnader, men er mindre fleksible enn markeder. I organisasjonene finner vi mennesker med kompetanse skreddersydd for de oppgavene organisasjonen skal løse.

Dersom oppgavene som skal løses krever andre kompetanser enn en har tilgjengelig, skaper dette ofte utfordringer. I dag organiseres arbeidet ved å kombinere markedenes og bedriftenes egenskaper i form av plattformer. 

En plattform er en digital infrastruktur som legger til rette for at andre parter enn plattformeierne kan gjennomføre transaksjoner på den. Den inneholder ulike typer funksjonalitet og har som mål å gjøre transaksjoner mellom parter som er ukjente for hverandre, enkle å gjennomføre, til tross for at de i utgangspunktet ikke har kjennskap eller tillit til hverandre (Arne Krokan, NTNU Digital transformasjon og endring, 2020).

Din bedrifts overlevelse krever at du kan utvikle forretningsmodeller som utnytter plattformenes lave transaksjonskostnader på en bærekraftig måte.

Det Norge trenger, nå mer enn noen gang før, er å øke innovasjonsevnen, både i privat og i offentlig sektor.

Til tross for jevn økonomisk vekst over tid rangeres Norge lavt på innovasjonsevne. Om vi ser på norsk innovasjon i europeisk kontekst, befinner Norge seg på 17. plass i det årlige Innovation Union Score Board (IUS) fra EU. Dette står i kontrast til våre nordiske naboer, som befinner seg i toppsiktet. En påstand som har fått bred støtte er denne:

«Innovasjon ligger i hjertet av økonomisk vekst» (Schmookler, 1966, p.vii)

Samfunnets styringssignaler

Stortinget har vedtatt at FNs 17 bærekraftmål skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer, og i mål 17 sagt at dette skal skje gjennom samarbeid. 

Koronapandemien har vist betydningen av bla Big-data analyser. Som samfunn har vi behov for høyere kompetanse om tilgjengelige teknologier, og forventer økt absorpsjonskapasitet slik at muligheter kommer til verdiskapende bruk.

Gjennom en kunnskapsbasert tilnærming kan vi nå etablere innovasjonsprosesser som er tilpasset den enkelte bedrift, i balanse mellom erfaringsbasert utvikling (DUI) og forskningsbasert innovasjon (STI). Sammen med omfattende statlige tilskuddsordninger til innovasjons- og utviklingsarbeid kan disse tiltakene være avgjørende for å øke bedriftens innovasjonsevne, og gi mulighet for å investere i helt nye næringer.

Det er naturlig å tro at fremtidens arbeidsplasser i større grad enn før, vil måtte komme fra kunnskapsintensive virksomheter med spissteknologi. Dette konkluderte et utvalg allerede i 2016. Status fire år senere at vi har milevis igjen for å lykkes i omstillingen til kunnskapsøkonomien.

Tiltakspakker som gulrot til vekst eller

Regjeringen og Stortinget har kommet med viktige tiltakspakker knyttet til bedriftenes umiddelbare likviditetsproblemer da Norge og den globale økonomien stengte ned. Det er viktig for norsk økonomi at gründere og vekstbedrifter blir satt i stand til å utvikle bedriften eller forretningsidéen videre, for å være med på omstillingen av Norge. Samtidig må ikke midlene dekke til behovet for å faktisk omstille. Mye kommer tilbake, men verden vil ikke blir den samme som før når korona-pandemien er over. Nye pandemier eller kriser kan komme. Viktigst er likevel kunnskapen om at vi ikke kan fortsette å sløse med jordens begrensede ressurser som vi har gjort til nå. Denne innsikten vil medføre store omstillingsbehov.

Her er krisementor- og strategisk mentortjeneste, samt andre tilskuddsordninger fra Innovasjon Norge og Forskningsrådet. Dette er viktige tiltak for vår evne til å skape verdier av innsatsfaktorene. Vi må fortløpende vurdere hvordan vi best kan tilpasse virkemidlene til det som skjer, og trenger du hjelp til å forstå mulighetsrommet ditt, hjelper vi deg med søknader og prosesser tilpasset tilskuddskrav.

Hvor langt kommer en med mer kapital alene?

Kapital og ansatte er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å skape innovasjon. Skal vi lykkes med innovasjon, må vi øke vår evne til å skape verdier av de økonomiske ressursene og menneskene vi kobler sammen, gjennom tilføring av relevant kunnskap. Endringskapasitet er summen av relevant kunnskap, vilje og evne i en organisasjon.

Relevant kunnskap er kontekstavhengig, og utvikles best i samskapende prosesser mellom forskning, fagpersoner, kunder og bærekraftsmål.

Vilje og evne til endring vokser frem som en integrert del av prosessen. Økt innovasjonsevne krever forretningsmodellinnovasjon. Målet er å gi kundene de bærekraftige tjenester de ønsker å betale for.

Innovasjonssystemer og næringsutviklingsklynger

Organisasjonsutviklingsprosesser som integrerer verdiskapende samspill mellom mennesker og nye muliggjørende teknologier, sikrer dere fornøyde kunder, ansatte, godt omdømme, lavere transaksjonskostnader og overskudd. Kort sagt - overlevelse over tid. Til bruk i arbeidet benytter vi digitale støttesystemer som Change 66 fra Wisehouse. 

Den beste bruken av individers og organisasjoners energi oppnås ved å arbeide med endring, i stedet for mot den. 

Mange bedrifter kunne skapt mer verdi ved å bruke pengene smartere, gjennom å øke innovasjonsevnen. Bedriften er del av et øko-system, som sitter med kritisk viktig informasjon for innovasjonsprosessen. Et sentralt funn i innovasjonslitteraturen er at innovativ aktivitet i foretak ofte er sterkt avhengig av eksterne kilder (Fagerberg, 2003, p.8). Eksterne kilder kan blant annet være utdanning, kultur, institusjoner, holdninger, politikk og infrastruktur (Johnsen & Pålshaugen, 2011, p.14).

Med dette menes at en innovasjon ofte er en kollektiv prosess som krever handling fra flere aktører i både privat og offentlig sektor (Van de Ven et al., 2008, p.149). Innovasjon vil dermed være resultat av et stort antall prosesser som er mer eller mindre koblet sammen. Denne antagelsen ligger til grunn for teorier om innovasjonssystemer.

Enkle rammer og prosesser, ledet fra innsiden av organisasjonen, muliggjør suksess i komplekse situasjoner. 

Vi legger til rette for samskapende innovasjonsprosesser som inkluderer de kritisk viktige aktørene. 

Vi hjelper dere gjerne med relevant kunnskap, søknad om tilskudd, samt design og fasilitering av innovasjonsprosessen.

Suksess krever handling! Kom i gang nå!